1. Om årsplanen og vårt mål med årsplanen

Vårt hovedmål i Tryllefløyten Steinerbarnehage er at alle barn opplever trygghet til å utvikle sin personlighet. Omsorgsfulle voksne gir støtte til barnas kvaliteter og egenskaper, i tråd med Rudolf Steiners ideer om barndom. Barna opplever at verden er god.

Vår årsplan bygger på Lov om barnehager (lovdata.no), Rammeplan for barnehagen (udir.no/rammeplan) og Lokal rammeplan for steinerbarnehagene (steinerbarnehagene.no). Med utgangspunkt i egen praksis, samt nevnte dokumenter, viser vår årsplan hvordan det pedagogiske arbeidet i Tryllefløyten Steinerbarnehage utøves for å ivareta vårt hovedmål gjennom bruk av de tre grunnprinsippene i barnehagealder: voksenrollen, sansepleie og rytmer.

Videre sier den noe om hvordan vi arbeider med barnehagens formål som omsorg, lek, læring, danning og medvirkning. Og hvordan arbeidet med de syv fagområdene kommer frem i vår praksis.

Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagens personale, den danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Den dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser, gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til foreldre og myndighetene, samt andre barnehagen samarbeider med.

 

2. Om Tryllefløyten steinerbarnehage

Tryllefløyten steinerbarnehage er en privat barnehage med en tydelig miljøprofil som har tilhold på Paradis. Vi er nærmeste nabo til Rudolf Steinerskolen i Bergen, og har “Bergens beste beliggenhet”. Vi ligger lunt til med mye sol og utsikt mot det magiske slottet på Gamlehaugen og videre utover Nordåsvannet. Vi er svært stolt over vårt varierte uteområde som virkelig gir motorisk utfordring til barna. I tillegg inviterer det til utforsking og mye god lek, her er det lov å både grave i bedene og klatre i trærne, selvfølgelig i trygge omgivelser. Vi finner både frukttrær og steder vi kan dyrke rundt om på området, og på Storetveitmarken har vi en parsell der vi dyrker egne økologiske grønnsaker sammen med barna. Vi har deilige naturområder bare en liten spasertur unna i de fleste himmelretninger; Storetveitmarken, Nøtteskogen, Fantoftskogen, Gamlehaugen og Langeskogen. Vi ligger i gangavstand både til buss og bane.

Barnehagen åpnet opp i 1981. Dagens bygg, Tryllehuset, med sin spesielle goetheanistiske arkitektur, er tegnet av arkitekt Espen Tharaldsen og ble bygget på dugnad. Her holder avdelingene Soria, Moria og Peria til. I 1997 utvidet vi med vårt andre bygg, Seljefløyten, som er en praktfull gammel engelsk skipsredervilla i mur. Den ligger som en hemmelig, bortgjemt oase, rett nedenfor skolen. Seljefløyten huser avdelingene Nyperosen og Fresia.

I tillegg har vi et stort prosjekt på gang: “Stamerprosjektet”. Vi kjøpte i 2020 den gamle og verneverdige “kongeboligen”, Stamerhuset, som ligger vegg i vegg med hagen vår. Her planlegger vi en storstilt oppussing, og om alt går bra, vil 2 avdelinger kunne flytte inn her våren 2022.

Barnehagen drives som et samvirkeforetak som er åpent for ansatte og foresatte til barn som får tilbud om barnehageplass i barnehagen. Foretakets formål er å eie og drive steinerpedagogisk barnehage.

Vi har fem avdelinger fordelt på tre storbarnsavdelinger; Soria, Moria og Nyperosen, samt to småbarnsavdelinger; Fresia og Peria.

Barnehagen har inneværende år 77 barn og 19 ansatte.

3. Tre grunnprinsipper i Barnehagealder: 

Steinerpedagogikk bygger på Rudolf Steiners menneskesyn og pedagogiske ideer rundt barns utvikling. Barnet blir sett på som et rytmisk, sansende og etterlignende vesen og vi har fokus på tre grunnprinsipper i vårt arbeide:

• Voksenrollen
• Sansepleie
• Rytmer

Voksenrollen

Vi voksne skal skal ha som mål å opparbeide gode relasjoner til alle barn. Barnets selvfølelse skal ivaretas i samspillet og det er alltid den voksne som har ansvaret for dette. Vi er bevisst barnas ulike behov, og prøver å møte hver enkelt av dem på en kjærlig og tålmodig måte. Vi ønsker at barna opplever trygghet og stabilitet i samspillet med oss. For å sikre barn og voksne et godt psykososialt miljø, er relasjonsarbeidet, både mellom voksne og barn, og mellom barna, svært viktig å ha fokus på.

Barn utvikler seg som menneske gjennom å være sammen med voksne som de har trygge og gode relasjoner til, voksne forbilder de kan speile seg i og derav intuitivt etterligner (fra Lokal rammeplan for steinerbarnehagene, 2018). Vi er bevisste vår betydning som rollemodell. Gjennom voksne som er genuint opptatt av barnet, og som har en bevisst holdning til sine valg og en forkjærlighet til daglige gjøremål, vokser barna opp i harmoni med de daglige, ukentlige og årlige oppgavene.

Med voksne som utfører sitt arbeid med inderlighet, deltar barna i og har medvirkning til egen hverdag. De deltar i og lærer gjennom praktiske gjøremål, hvor prosessen og deltakelsen er det vesentlige, uavhengig av kjønn og egenskaper. Vi har fokus på selve prosessen og handlingen, fremfor verbale forklaringer. Det betyr ikke at vi mener at språket ikke er viktig, men at det alltid må følges opp av logiske handlinger og et kroppsspråk som samsvarer med den følelsesmessige formidlingen. (Lokal rammeplan for steinerbarnehagene, 2018 s 11). Barnas egen aktivitet, læring og lek, blir stimulert av alt det praktiske arbeidet som barna observerer og gjerne deltar i.

Det kan eksempelvis skje på denne måten: På begynnelsen av dagen er råvarer til lunsjen lagt frem. Grønnsakene er “dandert” på bordet, både for å fange barnas interesse, men også for at skjønnheten i de ulike grønnsakene kan vise seg. Undringen rundt bordet starter gjerne her:. “Hva heter den? Kan jeg få smake den?” sier de og peker og samtaler seg imellom. Den voksen har også lagt fram små skjærefjøler og har noen kniver klar. Hen begynner først å skjære uten å si noe, arbeider med konsentrasjon og ro. Etter hvert vil gjerne barna være med, noen om gangen, siden vi jobber med de skarpe knivene. Vi smaker på grønnsakene mens vi jobber, mmmmm, jeg liker brokkoli, hva liker du? Praten går på kryss og tvers over bordet, mens biter i ulike størrelser gjøres klar.

For å rekke opp til gryten må noen stå på en stol, kanskje må vi lage en stolkø. Det er også spennende at man kan kjenne på den varme dampen når man står slik, men vi må være forsiktig så vi ikke brenner oss. Og vi må heller ikke falle ned fra stolen… Dette krever stor tilstedeværelse både fra barn og den voksne.

Etter hvert som maten havner i gryten, kommer den deilige matlukten sigende. Dette setter en stemning og appetitten øker.

Sansepleie

“Åh, kjenn den deilige lukten, Ole. Mmm. i dag blir det nok nybakte rundstykker til lunsj. Pappa skulle ønske at det luktet sååå godt på hans jobb også!”

Vi hører innimellom slike kommentarer når foreldre leverer om morgenen og det lukter deilig av mat på avdelingen.

Å kverne korn til rundstykkene, er en aktivitet barna gjør spesielt mye av på høsten. Å se de små kornene forvandles til mel, mens de står og dreier på kvernen, er en opplevelse som de fleste elsker. Det er ikke alltid barna bevisst legger merke til og setter ord på det de sanser, men de erfarer likevel “noe” som er viktige for deres utvikling.

Gjennom erfaringer fra egne sanser, blir barnet kjent med seg selv og sin kropp, i forhold til verden og menneskene rundt seg. Derfor har vi en tydelig bevissthet om alt som omgir barnet – farger, formingsmaterialer, rommet, musikken, bevegelsene, leker, språket, menneskene og hvordan vi møter hverandre. Vi arbeider med et rikt spekter av naturmaterialer, både inne og ute. Det viktigste verktøyet i møte med naturmaterialer er hendene fordi håndens arbeid stimulerer sansemotorikken. Vi ønsker å gi – og ta barna med på å skape – gode sanseinntrykk gjennom farger, dufter, smak, berøring, blikk, stemninger, musikk, bordspill, fortellinger og eventyr. (jfr fagområde “Kunst, kultur og kreativitet”).

Barnet forbinder seg mer og mer med verden via de sanseopplevelser omgivelsene gir. Vi skal legge til rette for gode sanseopplevelser og variert motorisk utfoldelse som igjen legger grunnlag for språkutviklingen. Vi har for eksempel egne kjøkken, tilpasset barn og voksne, på alle avdelinger. Vi har bevisst valgt bort å ha en egen kokk, fordi aktiviteten da blir mer isolert “et annet sted”. Vi forbereder, lager mat, rydder og vasker sammen med barna, for vi vet at dette er viktige stimuli for deres sanser. Vi skal la barna lære og oppleve med kroppen, slik at de tilegner seg livsnære erfaringer. Disse erfaringene vil balansere og knytte sammen teoretisk og praktisk kunnskap som legger grunnlag for en videre sunn og god utvikling for barnet.

Rytmer

Gode rytmer er et av grunnlagene for Steinerpedagogikken i den første syvårsperioden – den tar form gjennom den lille dagsrytmen, den større ukerytmen og den store årsrytmen.

I Tryllefløyten steinerbarnehage skal vi legge til rette for at dagsrytmen veksler mellom frilek og tilrettelagt aktivitet, mellom aktivitet og ro. Barna trenger hver dag en fast rytme som gir oversikt over hva som skal skje, samtidig som denne rytmen må foregå i en fredfull atmosfære. Dette er med på å skape trygghet og tilhørighet i barnets omgivelser.

Vi tar oss god tid til å møte hvert enkelt barn, fremfor å presse mange aktiviteter inn i en dagsplan som legger tidspress på både barn og voksne. Dagene er lik hverandre, med mange hverdagsaktiviteter, men vi endrer selvfølgelig innimellom etter gruppens og enkeltbarns behov. Elementer som lek, måltid, ring, fortelling og hvile er lagt inn i en gjenkjennbar og trygg rytme som barn og voksne kan hvile i.

Rytmen går som en puls, fra dag til dag. Når barnet er trygt og har tillit i sin “lille” verden, kan det begynne å utforske den store verden der ute.

Vi markerer alle overganger i løpet av dagen med tydelige signaler og ritualer. Disse overgangene appellerer til syn og hørsel, og vi bruker f. eks sang eller resitasjon av et vers, spiller en melodi på et instrument eller lys tennes og slukkes.

Ukerytmen inneholder faste aktiviteter som er gjentagende fra uke til uke – som turdag, baking, frilek og kunstneriske aktiviteter.

Året er rytmisk oppdelt med vår, sommer, høst og vinter. Siden mennesket er en del av naturen, skaper rytmene trygghet og utvikling, fordi det er noe gjenkjennbart. Rytme er et bærende prinsipp som inngår i alle livsprosesser.

Årstidene gir en ramme for årstidsfestene våre. Årstidsfestene er knyttet til naturens gang og høytider og har som mål å styrke barnets opplevelse av årets rytme. Festene bygger på tradisjoner, men har også rom for fornyelse.

Årtidsbordet, et lite tablå som som vi finner på hver avdeling, synliggjør og bekrefter årets rytme, årstiden vi befinner oss i. Her finner vi elementer fra naturen som vi voksne, eller barna, har hentet inn. Når vi er på tur, finner vi alltid mange “skatter”. Vi verdsetter alle disse ulike skattene, ved å lage et lite tablå av dem på årtidsbordet. Det kan eksempelvis være blomster, steiner, skjell, kongler, pinner el. I tillegg har vi en bevisst bruk av farger på tekstilene som blir benyttet, jmfr kap 3 “Sansepleie”.

Vi følger årsløpet, og alt vi gjør i barnehagen bærer preg av det. Det samme temaet går igjen fra år til år, men barnet opptar for hvert alderstrinn andre og nye dimensjoner av innholdet (jfr kap 8 “Progresjon”). Det at barnet møter det samme temaet fra år til år, denne stadige gjentagelsen av årets gang, gjør at barnet kjenner trygghet. Når barnet føler seg trygt, frigjøres det krefter i barnet. Barnet tar til seg mer og mer av innholdet og mestrer flere oppgaver fra år til år, i takt med dets egen utvikling. 

De voksne skal gi rom for improvisasjon i hverdagen ved noen ganger å bryte den vante rytmen. Dette kan berike barnets syn på muligheten til å bryte med vedtatte normer og regler, samt øke deres kreative evner.

4. Barnehagens formål og innhold

Omsorg

I vår barnehage står omsorg for barnegruppen og det enkelte barn sentralt. Gjennom omsorgsfulle voksne som møter barnet med åpenhet, varme og interesse, vil barnet utvikle seg til igjen å ha omsorg for andre. De voksne er ansvarlig for å skape en tilstedeværende, varm og kjærlig relasjon til hvert enkelt barn. Nære og stabile relasjoner er grunnlaget for en sunn psykisk helse hos barnet. 

Vi voksne har som mål å være aktivt nærværende gjennom dagen. Hvert barn skal oppleve tilhørighet og kjenne seg verdsatt. Vi bryr oss og er glad for å se hvert enkelt barn og barna blir møtt og støttet i sine individuelle uttrykk. En omsorgsfull og trygg stemning hjelper barna til å utvikle gjensidig forståelse i sosialt samspill. Omsorg og trygghet er en forutsetning for all læring. Alle barn skal kjenne seg trygge i barnehagen vår. Vi har også fokus på et støttende miljø mellom de ansatte, da trygge voksne som trives er en forutsetning for et varmt og omsorgsfullt miljø i barnehagen.

Lek

I Tryllefløyten ser vi leken som en av de viktigste aktiviteten i barnehagen. Barna må få tid og rom til den frie leken, både ute og inne, dette er helt livsnødvendig. Da kan livslyst, fantasi, vennskap og relasjoner utvikle seg på en sunn og lekfull måte. Barnet er avhengig av å ha trygge og forutsigbare rammer og en rytmisk hverdag for å kunne hengi seg til leken. De voksnes tilrettelegging, holdninger og kunnskaper er også avgjørende for å styrke lekens premisser. Daglige gjøremål inspirerer til lek. Derfor er det så viktig at barnet opplever voksne i meningsfull aktivitet.

Leken har stor verdi i seg selv, fordi den skaper så stor begeistring og engasjement hos barnet, men leken er samtidig drivkraft for utvikling, danning og læring. Den bygger relasjoner, gir vennskap og tilhørighet, og den sosiale kompetansen utvikles. Gjennom leken styrkes alt fra barnas språklige, fysiske, kognitive, sosiale og følelsesmessige utvikling. Å vektlegge språkutviklingen og å stimulere denne er avgjørende for den sosiale leken, især rolleleken som blir mer og mer sentral i barnets lek og utvikling.

De voksne må være tett på i lek, slik at dynamikken i leken observeres. Slik kan vi støtte ved behov. Det å være tilstede, betyr imidlertid ikke alltid aktivt deltagende i barnas lek. Vi må hele tiden bevisst balansere mellom på den ene siden støtte barnet og på en andre siden la barnet få holde på med sin frie lek. Når vi velger å aktivt gå inn i leken, skal det skje på barnets premisser. En voksen som observerer og støtter hvis leken går i stå, kan gi små drypp av ideer og hjelpe barna å spinne videre på en god lek.

Eksempelvis

Får å styrke barnas fantasikrefter skal de voksne i Tryllefløyten Steinerbarnehage legge til rette for kunstneriske håndverksaktiviteter som for eksempel maling, bivoks, toving og spikking, samt styrte aktiviteter som ringen (sanglek, rim, fingerregler), markeringer osv. Fokuset på eventyret og litteraturens enorme rollegalleri gir barnet næring til fantasi og følelsesliv og hjelper barnet til å utforme leken videre.

Vi vil at barna selv skal ta i bruk sin kreativitet, fantasi og indre billedskapning ved at lekene i barnehagen er enkelt utformet, og helst i naturmaterialer. Slik kan barnet selv legge intensjoner inn i leken samtidig som at kreativiteten styrkes. Dukkene har diskret ansiktsutformelse. Det brukes tekstiler og puter, pinner, kongler, skjell og klosser som barnet i sitt indre forandrer etter behov og behag. Lett foranderlig leketøy styrker barnets fantasikrefter. Naturmaterialer gir en sannere og helt ulik sanseopplevelse enn syntetisk plastmateriale. Sansene blir bedratt når barnet griper om en stor plastbil og den er lett som en fjær.

Begynnende mobbeatferd

“Mobbing handler om å krenke små barns opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet." (fubhg.no)

"Mobbing er når en person eller en gruppe gjentatte ganger og over tid plager eller trakasserer et offer. Det er skjevt maktforhold mellom den/ de som mobber og den som blir mobbet.” (PBL Mentor)

Vi voksne har som mål at hver avdeling skal ha et tilfredsstillende psykososialt miljø. Det skal oppleves både inkluderende og trygt for alle, både voksne og barn. Vi skal ha tillit til at diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre fanges opp og tas tak i på en profesjonell måte. For å klare dette har vi voksne fokus på å være nærværende og tydelige.

Vi har utarbeidet en tiltaksplan som iverksettes om noen opplever f. eks begynnende mobbeadferd.

https://start.pblmentor.no/template/routine/bf9df6f5-8a8e-4b90-bb3c-95f18e64ce7a

https://start.pblmentor.no/template/routine/39665d12-242e-448e-bd50-fbe51c64c796

Vi er i gang med et utviklingsarbeid som vi arbeider med over lengre tid, i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet-HVL. Vi har fått tildelt Re-komp midler (Regjeringen sin satsing på kompetanseutvikling i barnehage) som gjør at vi kan jobbe bredt ut på alle avdelinger og inkludere hele personalgruppen.

Vi ønsker å øke kompetansen vår på hvordan barnehagen kan ha et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning og har valgt å støtte oss på det forskningsbaserte tiltaksprogrammet «Sammen mot mobbing».

Sammen mot mobbing fokuserer på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing og negative handlinger som kan skje mellom barn i barnehagen. Sammen mot mobbing har blant annet som mål:

Alle barn skal ha det trygt og godt i barnehagen.

Å redusere negative handlinger mellom barna.

Å øke positive handlinger mellom barna.

https://www.norceresearch.no/tiltak-mot-mobbing-i-barnehagen

Danning 

I Tryllefløyten har vi fokus på barnet som subjekt, og barndommens egenverdi. Vi ser på barnets frie utvikling og danning som en indre motivert prosess barnet er aktivt deltakende i. Danning forutsetter på sin side en fri vilje og at barnet selv får gjøre seg erfaringer og refleksjoner i samspill med andre mennesker. Barna må få tillit til at det kan klare selv, og få lov til å fritt utforske verden i trygge og støttende omgivelser. De voksne må altså ha en bevissthet rundt barnets livsverden, og tålmodighet til å la barnet få komme til sine egne sannheter og erkjennelser.

Når vi ser på danning som en sosial prosess, vil voksenrollen være viktig i kraft av at vi er rollemodeller i samspillet. Den voksnes egen danning og refleksjon står derfor sentralt. De voksne skal være ekte og tilstede i de daglige gjøremålene, både i kropp og sinn. Dette kan komme til uttrykk gjennom måten vi tar vare på omgivelsene og viser kjærlighet for små og store gjøremål. Aller viktigst er måten våre holdninger og verdier kommer til uttrykk i de ulike relasjonene i barnehagen. Vi er rollemodeller med ansvaret for å bygge sterke, omsorgsfulle og trygge relasjoner mellom barn-barn, voksen-barn og voksen-voksen.

Også i eventyrenes verden vil tematikk som går på danningsprosesser berøres (se kapittel om Etikk, religion og filosofi)

Læring

Trygghet og trivsel er en forutsetning for all læring. I Tryllefløyten er vi opptatt av verdien og læringspotensialet i alle daglige gjøremål, som baking, matlaging, vasking, hagestell, vasking og rydding. Vi ser på den voksne som aktiv pådriver for læringen, i kraft av å være en rollemodell som utfører slike gjøremål med flid og kjærlighet.

Barna er sammen med voksne som de har trygge og gode relasjoner til, voksne de kan speile seg i, som er lyttende og som vektlegger dialogen rundt det vi sammen opplever i de ulike situasjonene. Dette gir grunnlag for læring og utvikling. Barna er likeverdige og aktive deltakere og tar selv initiativ til å være med dersom de ønsker det. Slik forsterkes aktiviteten, samspillet og læringspotensialet ved at barn og voksne prater naturlig rundt det som skjer. Barn og voksne har en dialog hvor vi sammen undrer oss, stiller spørsmål og kommer med betraktninger. Sansene er i bruk, og vi lærer i fellesskap med felles fokus.

Mye av læringsinnholdet i barnehagen vår beskrives nærmere under fagområdene. I denne årsplanen har vi for ordens skyld valgt å behandle ett og ett fagområde for å kunne gi en nærmere beskrivelse av hvordan vi jobber med dem i hverdagen. Det er likevel tydelig at fagområdene overlapper hverandre og at læringsinnholdet alltid må ses på ses som en helhet. 

Barns medvirkning

I Tryllefløyten ønsker vi å møte hvert barn med respekt, å anerkjenne det som et selvstendig individ med sine egne ønsker, behov og unike uttrykk. Vi er bevisste på hvor stor makt de voksne kan ta i barn-voksen relasjonen, og vektlegger voksen tilstedeværelse både fysisk og psykisk for å kunne være åpne for barnas initiativer, behov og meninger. Barna skal få oppleve at det er rom for ulike meninger i en barnegruppe.

Det å anerkjenne og bekrefte barns ønsker og følelser betyr ikke at vi alltid skal la barnet få bestemme. Det ligger trygghet og omsorg i det å gi barn grenser og rammer, og hensynet til gruppen må også vektlegges. Noen ting må og skal de voksne bestemme for at barn skal ha det trygt og godt både som individ og gruppe.

Barn uttrykker seg på ulike måter, og de voksne må være sensitive for å fange opp også de nonverbale signalene et barn bruker for å ytre sin mening. Barnets kroppslige uttrykk kan gi oss mye informasjon om trivsel og behov.

Barna er aktivt med på å skape sin hverdag i barnehagen, og da er det viktig med tid og rom for det barna er opptatt av. Gjennom leken får barnet aktivt medvirke ved å fritt styre sine initiativ og interesser.

Vi legger stor vekt på at barna skal få delta i de daglige praktiske gjøremålene dersom de selv ønsker det. Slik kan noen barn velge å bake sammen med en voksen, mens andre velger å fordype seg i lek med togene.

Foreldresamarbeidet spiller en stor rolle i barns medvirkning. Vi kan dele fra hver vår arena og slik styrke broen mellom hjem og barnehage. Foreldrene kan fortelle hva barnet er opptatt av hjemme, og vi kan legge til rette for å møte barnets interesser også i barnehagen.

5. Fagområdene

1. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST.

I Tryllefløyten har vi en helhetlig tilnærming til språk. Vi ser språklæring som en kreativ prosess for barnet, som utvikler seg i møte med varierte og meningsfulle opplevelser og erfaringer. Derfor vektlegger vi trygge og nære relasjoner mellom barna, samt barn og voksne – hvor vi aktivt tar i bruk et rikt språk i situasjonsnære hendelser gjennom dagen. Leken er barnets viktigste arena for utvikling av språk, og evnen til kommunikasjon er selve grunnlaget for barnets læring. Vi vektlegger derfor tid og rom for fri lek, med tilstedeværende/deltagende voksne. Vi er i tett relasjon og samspill med alle barn, og observerer hvor de er i sin egen språkutvikling. (Jmfr kap 4. om omsorg, lek og danning) Vi vektlegger at alle barn blir møtt der de er.

Hvordan:

• Vi har samlingsstund (ringen) med musikk, rim og regler med fokus på glede og fellesskap
• Vi har muntlig fortellerstund med folkeeventyr og sagn fra forskjellige land og ulike tidsepoker
• Vi har høytlesning i mindre grupper, der vi følger barnas interesser og initiativ til samtaler rundt tekst og bilde.
• Vi bruker forsterkere til språk gjennom bevegelse til sang, fingerspill, billedbøker og bordspill
• Vi lytter, stiller åpne spørsmål og skaper god tid til samtaler med barn
• Vi oppmuntrer barn til til å fabulere, leke og tulle med språklyder.
• Vi bruker aktivt språket i her-og-nå situasjoner gjennom dagen, og snakker om hva som snart skal skje, og om hva som har skjedd.
• Vi ser på flerspråklighet som en berikelse for barnet selv og for gruppen, og oppfordrer foreldre og barn til å bruke sitt morsmål og dele det med oss i form av ordlister, bøker m.m.

2. KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Vi har en dags- og ukesrytme som legger opp til kroppslig aktivitet, men også ro og rekreasjon. Vi har en variert ukemeny som bygger på kortreiste, vegetariske, næringsrike og økologiske matvarer. Dette danner grunnlaget for daglige opplevelser rundt måltid og matlaging sammen med barna. Barnehagens arkitektoniske planløsning for inne- og uteområdet er tilrettelagt for barns kreative og kroppslige utforskning, prosesser og uttrykksformer. I samhandling  med støttende og anerkjennende voksne veiledes og oppmuntres barna til å fremme egne meninger, sette egne grenser og respektere andre sine.

Hvordan:

• Bygget gir et godt grunnlag for et utfordrende, spennende og allsidig innemiljø – som inspirerer barn til å aktivt ta i bruk sin egen kropp.
• Uteområdet er variert, med urørt natur i ulendt terreng og bearbeidet natur. Dette gir barna tilgang til et spekter av erfaringer som stimulerer til sansing og bevegelse.
• Vi har et uteområde hvor barna kan utforske egne muligheter og begrensninger i møte med høyde, terreng, balanse, fart m.m. Risikofylt lek gir barn unike og kontrastfylte opplevelser, som igjen fremmer progresjon, evne til vurdering og identitet.
• Alle storbarnsavdelingene har en fast turdag i uken.

• Vi bruker matlaging som utgangspunkt for samtaler og refleksjon rundt maten vi spiser og hvor den kommer fra, med rom for lek og utforskning.
• Vi har fokus på positive måltidsituasjoner, der barn og voksne er del av et fellesskap

• Vi støtter barnet i å sette ord på og bli kjent med egne følelser.
• Vi nærmer oss barna med respekt, og gir dem et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp.

3.   KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

I Tryllefløyten steinerbarnehage jobber vi med et rikt spekter av naturmaterialer både inne og ute. Alt materiale vi bruker i kunsthåndverk er nedbrytbart, og ofte fornybart. Vi bruker vann, bivoks, papir, ull, leire m.m. Materialene har flere transformasjonsmuligheter, som motiverer til utforskning av egenskaper og gir stor frihet for barnet i den skapende prosessen. Det viktigste verktøyet i møte med naturmaterialer er hendene. Dette stimulerer sansemotorikken.

Gjennom formidling av et rikt spekter av folkeeventyr og legender, bygget opp med bordspill og musikk, vil barna møte kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker. Disse magiske samlingsstundene gir en felles opplevelsesplattform for barnegruppen, noe som er viktig for å skape tilhørighet og gi et felles grunnlag for lek.

Hvordan:

• Vi ønsker å gi – og ta barna med på å skape – gode sanseinntrykk gjennom farger, dufter, smak, berøring, blikk, stemninger, musikk, bordspill, fortellinger og eventyr
• Vi ser de voksne som kulturbærere, for eksempel i ringen
• Våre valg av kvalitet på blant annet leketøy, materialer, tekstiler, mat, uteareal og musikk er gjenstand for pedagogisk bevissthet.
• Våre leker er enkelt bearbeidet slik at barna selv kan ta i bruk sin kreativitet, fantasi og sin indre billedskapning.
• Barnehagen er preget av organiske former og naturmaterialer som silke og ull, treklosser og flater i harmoniske farger, basert på Goethes fargelære.

4. NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI

I Tryllefløyten steinerbarnehage ønsker vi at barna tidlig blir vant til en god miljøprofil som danner grunnlaget for forståelsen av en bærekraftig utvikling. For at barna skal bli glade i naturen og opptatt av å verne om den, er det viktig at de får være med på daglige gjøremål og oppleve naturens mangfold. Vi har hageredskaper i barnas størrelse, og de får være med å plante og stelle i hagen. Barna erfarer fenomener som å lage vann til is om vinteren og ser frøene de plantet bli til blomster om sommeren. Vi er ute hver dag, og barna får kjenne på og glede seg over lek i ulike årstider. Vi går turer i nærmiljøet og blir glade i våre omgivelser gjennom felles opplevelser.

Gjennom leken erfarer barna naturlover som tyngdekraft når klossene ramler mot gulvet. Sentrifugalkraften virker direkte på barnets kropp når det beveger seg på dissen. Gjennom lekende eksperimenter erfarer barna hva som flyter på vannet og hva som synker til bunns.

Hvordan:

• Vi arbeider med å synliggjøre ulike prosesser for barna; eksempelvis fra frø til blomst, når vi visper krem med en hjulvisp eller når vi forbereder måltider
• Vi kildesorterer
• Vi komposterer matavfall
• Vi bruker giftfrie leker av naturmateriale som ull, silke og tre og vi unngår miljøskadelige stoffer i alt fra vaskemidler til formingsmateriell.
• Vi spiser økologisk og kortreist vegetarmat
• Vi undrer oss over ulike fenomener i naturen og eksperimenterer med ulike materialer som vann, is, sand og snø
• Vi reparerer leker og velger gode og holdbare materialer fremfor å stadig kjøpe nytt

5. ANTALL, ROM OG FORM

Vi legger til rette for at barna skal oppdage matematiske sammenhenger i hverdagsaktiviteter. Målet er aktiv begrepsformidling og -øvelse rundt antall, rom og form. Dette danner grunnlag for matematisk utvikling.

I Tryllefløyten steinerbarnehage lager vi hver dag mat fra bunnen av. Vi samles rundt bordet og kutter grønnsaker, smaker og sorterer. Vi baker våre egne rundstykker, måler opp mel og vann, og tilsetter en klype salt og en teskje gjær. Samtalen går naturlig rundt ulike fenomener som sansing, antall, mengde og vekt.

I frileken forholder barna seg til form og antall når de bygger med klosser, fyller og tømmer bøtter i sandkassen, sorterer pinner og steiner og bygger togbane. De yngste barna utforsker rom og begreper med egen kropp som verktøy. Slik skaper de aktivt sin egen opplevelse av begreper som inni, oppå, utenfor, trangt, tungt osv. De voksne skal aktivt benevne handlingen for å støtte barnet i læring og utvikling.

Hvordan:

• Vi støtter barna i deres undring og problemløsning i lek og hverdagssituasjoner

• Vi benevner matematiske fenomener i dagligdagse aktiviteter

• Vi forteller eventyr, rim og regler hvor det ofte er gjentakelser og telling og elling. Ofte bruker vi fingrene våre eller bordspill for å forsterke innholdet
• I ringen bruker vi bevegelsessanger hvor barna bruker kroppen, sammen med rytme og språk
• Vi har formingsaktiviteter som modellering, maling, tegning og toving, hvor barna utforsker form og materialer
• Vi har leker som innbyr til konstruksjonslek tilgjengelige for barna
• Barna er aktivt med på å lage mat, hvor antall og form blir satt fokus på gjennom benevning og sansing
• Vi er bevisste på læringspotensialet i dagligdagse gjøremål, som dekking av bord og rydding av leker

6. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

I Tryllefløyten er de ansatte bevisste rollemodeller i samspillet med barna. Undring danner utgangspunkt for filosofi og refleksjon. Gjennom å legge til rette for indre opplevelser, undring og filosofiske samtaler om mennesket, natur og samfunn, legges et grunnlag i barnet til å utvikle åndsfrihet, og til å fremme likestilling og demokratiske prinsipper.

Verdier som turtaking og empati står sterkt i det daglige samspillet. Barna får mulighet til å øve egen empati og evne til tilgivelse ved å sette seg inn i andres sted. Det kan handle om å glede seg på vegne av andre, eller å oppleve smerte når andre har det vondt. Når barn opplever å bli møtt med empati, vil de lettere kunne vise empati.

Årstidsfestene har et fokus og refleksjonsgrunnlag som ligger bevisst i oss ansatte. Påsken handler f.eks om at naturen vekkes til liv med sollys og fruktbarhet. Innholdet i festene blir aldri forklart konkret til barna, men formidles gjennom eventyr og sanger.

Hvordan:

• Vi  øver på å se verden gjennom andres øyne, slik at mangfold og forskjeller løftes opp som ressurs
• Barna møter gode og tydelige forbilder som selv viser empati
• Vi er oppmerksomme på voksnes definisjonsmakt og balansen mellom å møte barna med henholdsvis empati og krav

• Vi bruker fortellinger som formidler etiske og moralske prinsipper, som igjen danner et grunnlag for barnas individuelle fortolkning og refleksjon
• Vi voksne bruker tid til å reflektere om egne tanker og holdninger, for å fremstå som troverdige og autentiske forbilder for barna

7. NÆRMILJØ OG SAMFUNN

I barnehagen opplever barna å være sammen i en gruppe, med ulike bakgrunner, forutsetninger, meninger og behov.

I Tryllefløyten steinerbarnehage ønsker vi å møte hvert enkelt barn med anerkjennelse og respekt. De skal få oppleve at de er medvirkende i et samfunn hvor ulike meninger og handlinger tillegges verdi (se også kap 4. Medvirkning).

I barnehagen skal vi fremme likestilling og mangfold. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon. Vi markerer den samiske nasjonaldagen 6. februar, og arbeider med ulike samiske aktiviteter i ukene før og etter.

Hvordan:

• Vi møter alle familieformer, kulturer og levesett med samme anerkjennelse og lik verdi
• Barna skal få oppleve at alle har rett til å ytre sin mening
• Vi besøker vår nabo, Rudolf Steinerskolen i Bergen, når det er ulike tilstelninger som skuespill, månedsfester og julemarked
• Vi tar i bruk nærmiljøets parker, skoger og friarealer som f.eks Nøtteskogen, Storetveitmarken og Fantoftskogen. Vi har en egen parsell i parsellhagen på Storetveitmarken.

• Vi er synlige i nærmiljøet på lanternefesten, hvor barn og foreldre bærer lykter og synger i mørket
• Foreldrene i barnehagen arrangerer hvert år et vårmarked som er åpent for publikum. Her selges det hjemmelaget mat og leker, og det foregår både musikalske og andre kulturelle innslag.
• Vi lar barna blir kjent med samisk kultur, språk og tradisjon

6. OVERGANGER

Hverdagen vår i barnehagen inneholder mange små og store overganger. For mange barn kan nettopp overgangssituasjoner oppleves som krevende og uoversiktlige. Vår oppgave er å gjøre dagen så oversiktlig som mulig, noe vi blant annet kan sikre gjennom vår faste rytme. Vi tenner lyset når vi skal spise, og vi takker for maten og blåser ut lyset for å markere at vi er ferdige. Alle slike små gjentakende signaler kan hjelpe barnet til å se sammenhenger og oppleve forutsigbarhet før vi endrer aktivitet.

Overgangen fra hjem til barnehage

Når barna begynner i barnehagen, har de fleste hatt få nære omsorgspersoner. Familien står overfor en enorm omveltning, og vi gjør vårt ytterste for å lette overgangen. Barna skal knytte seg til nye omsorgspersoner, som skal ivareta deres fysiske og emosjonelle behov når foreldrene ikke er der. Vi bruker derfor mye tid – først sammen med foreldrene – til å bli kjent med hvert barns unike kroppsspråk, vaner, uttrykk og signaler.

I Tryllefløyten har alle barn en primærkontakt i oppstarten. Slik kan barnet gradvis bli kjent med de nye omgivelsene. Først når barnet er trygg på én voksen, primærkontakten, er det klar for å ta inn flere inntrykk, løsrive seg i leken og åpne seg for videre læring og sosialisering.  

Voksenrollen er helt avgjørende for at barna får en god barnehagestart. Vi skal anerkjenne sorgen barna går igjennom når foreldrene går. Vi skal vise at vi tåler å stå i barnets følelser, og uttrykke ro, trygghet og tålmodighet. Samarbeid og tillit mellom de ansatte og foreldrene er også avgjørende for at barna skal kjenne seg trygge. Vi vektlegger åpen og god kommunikasjon og setter planen for tilvenningen i samarbeid med foreldrene.

Tilknytning og tilvenning tar tid, og foreldrene er tilstede med barnet hele den første uken, for så å ha kortere dager. Når vi bruker tid i denne første tilvenningsfasen, ser vi det igjen i barnets trivsel og trygghet på sikt. Barna må ha etablert en tilknytning for å kjenne seg trygge slik at de kan trives, leke og lære.

Overganger innad i barnehagen

Overgangen fra små- til storbarnsavdeling innebærer også en stor omveltning for barna. Barna går fra å være eldst til yngst over sommeren, og må på nytt finne sin plass i gruppen.

Utover våren og sommeren går vi jevnlig på besøk på storbarnsavdelingen, og blir kjent med barn og voksne, samt inne- og utemiljøet. Barna følges av en voksen fra småbarnsavdelingen slik at de er sammen med en omsorgsperson de kjenner godt og er trygg på. Vi tilbyr foreldrene en overgangssamtale med pedagogisk leder på storbarnsavdelingen, nettopp for å dele informasjon og tanker og sikre en trygghet rundt byttet som skal skje.

Overgangen fra barnehage til skole

Vi mener det er viktig å ikke foregripe skolestarten, og at skolestarterne skal få lov til å faktisk være barnehagebarn det siste året de går i Tryllefløyten Steinerbarnehage.

Vi har en egen gruppe for skolestarterne, som vi kaller Askeladdgruppen. Leken står sterkt, og vi har et ekstra fokus på selvstendighet og sosiale mål. Det er viktig for oss at Askeladdene fra de ulike avdelingene møtes jevnlig, over tid, for å knytte relasjoner og bli trygge på hverandre. Dette gjør vi ved å gå på tur en gang pr uke. Gjennom opplevelsesrike erfaringer som spikking, matlaging på bål, eventyrfortellinger, musikkopplevelser og fri- og regelstyrt lek, styrkes barnet som subjekt inn i fellesskapet. Det er alltid en pedagog med på turene, og vi går lengre enn de enkelte avdelingene vanligvis gjør.

Askeladdene får i større grad ta del i og ansvar for mindre arbeidsoppgaver gjennom dagen. Dette kan være å dekke bordet, ha mindre bordspill og teater og å hjelpe yngre barn i garderoben. Dette kan bidra til mestringsfølelse og gi en mulighet til selvstendiggjøring, samt at barna får kjenne på det å være eldst.

I Tryllefløyten har vi disse metodene for å sikre overgangen fra barnehage til skole:

• Vi har en “Askeladdgruppe” med et eget opplegg det siste året i barnehagen, for å skape felleskap blant skolestarterne på tvers av avdelinger. https://start.pblmentor.no/template/routine/62027e5f-bb46-4341-9d2b-ae7b32a55d9d
• Vi arrangerer avslutning for skolestartere
• Vi tilbyr foreldrene en overgangssamtale på våren
• Vi overfører nødvendige dokumenter/ opplysninger om barnet til skolen i samråd med foreldre. Foreldrene supplerer personopplysningene slik at de blir oppdatert.
• Vi deltar på samarbeidsmøter med kommunen
• Vi er oppdaterte på hva som foregår i første klasse og SFO
• Vi besøker skolene før skolestart

Samarbeid med andre instanser 

• Eplekarten Steinerbarnehage og Rosenhagen Steinerbarnehage
• Andre Steinerbarnehager i Norge og Norden, gjennom stevner og seminarer
• Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo
• Rudolf Steinerskolen i Bergen
• Bergen kommune
• Pedagogisk Fagsenter
• Pedagogisk Psykologisk Tjeneste
• BUP
• Barnevernstjenesten
• PBL – Private Barnehagers Landsforbund)
• HVL - Høgskulen på vestlandet

8. Barnehagens arbeidsmåter – Progresjon og digital praksis

Progresjon

I Tryllefløyten Steinerbarnehage tar de voksne utgangspunkt i hva barnet er interessert i, og bygger videre på det. På veien skal barnet få varierte erfaringer og opplevelser. De skal oppleve mestring og samtidig ha noe å strekke seg etter. Et eksempel er de eldste barna som i sitt siste år i barnehagen blir titulert “Askeladder”, og får utfordringer som henger litt høyere enn de tidligere har fått (Se kap. om “Overgangen fra barnehage til skole”).

Gjennom vårt bevisste valg av pedagogisk innhold, måter å arbeide på, valg av leker og materialer som gir gode sanseopplevelser og gir næring til fantasikreftene, samt utforming av det fysiske miljøet, legger vi til rette for at barnet kan vokse, både fysisk og psykisk, samtidig som det lærer og opplever mestring.

Som vi har gjort rede for i tidligere kapitler har vi en klar tanke om progresjonen i form av innholdet på liten i forhold til stor avdeling. Vår praksis gjør at de ulike fagområdene kommer til uttrykk i varierende grad utfra barnet selv, dets alder, samt hvor langt det har kommet i sin egen utvikling.

De voksne i barnehagen skal legge til rette for at barna får varierte leke, aktivitet- og læringsmuligheter. Barn med spesielle behov får den tilpasningen som trengs for å få lik mulighet til progresjon som de andre barna.

Eksempelvis er det kun de eldste barna som får arbeide med spikkekniv aleine, de aller minste er tilskuere, men de litt større kan arbeide sammen med en voksen. Når det gjelder Askeladdene, er det ikke bare poenget om at de skal føle seg størst, men også det pedagogiske i at de yngste ser opp til dem og kan se at de blir tildelt mer utfordrende oppgaver enn de selv har.

Digital praksis

Vi har tidligere gjort rede for hvorfor reelle sanseopplevelser er helt sentrale for barns utvikling de første årene. Dette er helt grunnleggende prosesser for et barns videre progresjon, og dette synet på viktigheten av sanseerfaringer finner vi bred støtte hos i dagens hjerneforskning.

I Tryllefløyten steinerbarnehage nedtoner vi derfor arbeidet med den digitale praksisen. Vi fokuserer heller mer på å vise barna at det finnes gode alternativer til digitale verktøy, f. eks bøker, håndskrift, muntlig fortelling, levende musikk, bordteater og marionettespill.. Den nære fortellersituasjonen der barn og voksen har øyekontakt er i seg selv en motvekt mot den digitaliserte hverdagen barn lever i.

Det er også viktig for oss at foreldrene har et reelt valg når det gjelder pedagogikk og digital eksponering.

Innenfor spesialpedagogikk kan digitale verktøy være nødvendig og gode hjelpemidler, men blir brukt med måtehold dersom det finnes gode, alternative læringsmåter for å støtte barnets utvikling, kommunikasjon og mulighet for sosialt samspill. Personalet bruker digitale verktøy til HMS-arbeid, vi kan leite etter informasjon sammen med barna på nettet, eksempelvis oppskrifter, arbeidsmetoder, info om dyr og planter som vi ser på tur osv.

9. Barnehagens pedagogiske virksomhet – Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Vi bruker årsplanen aktivt som utgangspunkt når vi utarbeider planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper og enkeltbarn etter behov. Vi vurderer det pedagogiske arbeidet jevnlig for å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vi har alltid en løpende vurdering på våre ukentlige avdelingsmøter der vi drøfter om det vi har planlagt fungerer, eller om vi vil tilføre nye elementer.

Personalet i barnehagen observerer og vurderer daglig i sitt arbeid. I tillegg til dette samler vi systematisk inn opplysninger for å reflektere over det som skjer. Vi bruker bl.a:

• Ukentlige avdelings- og ledermøter
• Kollegiemøter for hele personalgruppen på kveldstid ca annenhver uke
• Barnesamtaler
• Systematiske observasjoner
• Foreldresamtaler og foreldremøter samt samarbeidsutvalgsmøter
• Brukerundersøkelse
• Jevnlige planleggingsdager fordelt gjennom året

For å få faglig innsikt i barnas trivsel og utvikling, samt se progresjon hos det enkelte barn bruker vi observasjon. Det vi ønsker å oppnå med våre observasjoner er å kartlegge, å skaffe oss en grundig forståelse av og om noe. Forskning viser at å arbeide systematisk med observasjon, kan dyktiggjøre hele personalgruppen i det daglige arbeidet og bidra til at barnehagen blir i stand til å realisere mål og utfordringer.

Årsplanen viser retning for vårt pedagogiske arbeid, og all dokumentasjon skal forankres i denne. Pedagogisk dokumentasjon et viktig hjelpemiddel for å kvalitetssikre og synliggjøre arbeidet i Tryllefløyten steinerbarnehage. Vi har dialog og refleksjon sammen med barn, foresatte og innad i personalgruppen i de daglige formelle og uformelle møtene.

Vi dokumenterer for å styrke barnas læreprosesser. Dokumentasjon gir oss grunnlag for refleksjon med personalet og gir informasjon til foreldre, eier og samfunnet forøvrig (jfr kap 1. Om årsplanen og vårt mål for barnehagen).

10. Foreldreråd, Foreldrearbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalg (SU)

I Tryllefløyten Steinerbarnehage har vi et foreldreråd som består av foreldre/ foresatte til alle barna. Dette rådet kommer sammen ved behov og ledes av foreldrearbeidsutvalget (FAU) som består av fem foreldrerepresentanter (en fra hver avdeling) og fem vara (en fra hver avdeling).

Barnehagen har også et samarbeidsutvalg (SU) som består av FAU-leder, en foreldrerepresentant fra FAU, daglig leder og en ansatt. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.

I tillegg har vi ulike foreldre komitéer som planlegger og administrerer dugnader og vårmarked hvor alle foreldrene deltar.